Brexit: avgjørelsens øyeblikk
Akkurat nå følger hele verden bekymret med på det som skjer i London. Medlemmene av underhuset skal stemme over Brexit-avtalen, som den britiske regjeringen og EU har forhandlet frem. Det er umulig å vite hva parlamentet kommer til å bestemme. Men uansett utfall er DACHSER forberedt.
«Ta tilbake kontrollen» var mottoet til Brexit-tilhengerne for to og et halvt år siden. På den ene siden ønsket de fornyet dynamisk vekst ved å gjenopprette Storbritannias suverenitet, og på den andre siden ønsket de å sette en endelig stopper for byråkratiet i EU og overføringer i milliardklassen til Brussel. Men selv da var økonomene nesten enstemmige i sin advarsel om at en beslutning om å forlate unionen kunne skape flere farer enn muligheter. Spesielt ville et plutselig og uregulert brudd med EU etter mer enn 40 år, få alvorlige konsekvenser for begge sider av den engelske kanalen.
På knivseggen
Likevel lot et lite flertall av britiske velgere seg overbevise av utsiktene til å gjenvinne uavhengigheten, og i juni 2016 stemte de for å forlate EU. Nå, i underkant av fire måneder før 29. mars 2019, som er datoen da Storbritannia skal forlate EU, befinner beslutningen om det fremtidige forholdet mellom EU og Storbritannia seg på en knivsegg. Den omhyggelig fremforhandlede skilsmisseavtalen fører til opphetet debatt. Innebærer den ikke at landet fortsatt vil være underlagt regler og forskrifter som kommer fra Brussel – prisen for at handelen med kontinentet skal kunne foregå så friksjonsfritt som mulig? Hvordan sikrer man at det ikke kommer en ny grense mellom EUs medlemsstat Irland og Nord-Irland – samtidig som man unngår barrierer mellom Nord-Irland og Storbritannia? Har den planlagte tilbakeføringen til suverenitet måttet vike for et ubehagelig kompromiss?
Avtalen er kontroversiell i hele det politiske spekteret, og det stilles spørsmål om hvorvidt den britiske statsministeren Theresa May klarer å få et flertall til å stemme for avtalen, til tross for iherdig innsats. Men hva skjer hvis det britiske parlamentet sier nei? Observatører vurderer det som lite trolig at det vil bli avholdt en ny folkeavstemning om selve Brexit-spørsmålet. Det virker også som om det regjerende flertallet ønsker å unngå et parlamentsvalg. De fleste parlamentsmedlemmene er like lite lystne på en hard Brexit, som innebærer at Storbritannia forlater EU uten noen avtale. Planen er nå å stille spørsmålet til parlamentet tidlig i 2019, enda nærmere sluttdatoen, hvis det ikke er et flertall nå. Men klokken tikker.
Gir avtalen et pusterom?
Avtalen som har blitt forhandlet frem, ville fremfor alt hatt én funksjon: den ville gitt alle sider litt mer tid. Under den forventede overgangsperioden på nesten to år, fram til 31. desember 2020 da en handelsavtale må være inngått, ville lite endre seg sett fra et forretnings- eller logistikksynspunkt. Det indre marked ville stort sett forbli intakt, med alle fordelene ved grenseoverskridende varehandel som det innebærer, og det velkjente regelverket ville fortsatt gjelde. Under en slik overgangsperiode, som til og med kan utvides til slutten av 2022, ville alle parter måtte gå tilbake til forhandlingsbordet for å drøfte en fremtidig handelsavtale.
En slik myk Brexit ville gjøre det mye lettere å opprettholde forsyningskjeder til og fra øya. Alternativet, en hard Brexit, ville ført til omfattende konsekvenser for varetransporten. I dette verst tenkelige scenariet, uten noen form for avtale, ville Storbritannia blitt behandlet som et tredjeland i samsvar med reglene til WTO over natten, med alle tollavgifter, skatter og andre regelverk det innebærer. Dette ville uunngåelig ført til store forsinkelser på grensene, og antagelig starte flere uker før sluttdatoen ved utgangen av mars, siden lagrene fylles, de minste leveringsmengdene øker og transportkapasiteten blir strammere.
DACHSER er klar
Det eneste som er sikkert så langt, er at ingenting er sikkert. Det betyr at det eneste alternativet for selskaper som frakter til og fra Storbritannia, er å forberede seg så grundig som mulig på alle eventualiteter. I denne prosessen støtter DACHSER kundene sine på alle mulige måter. «Gitt den nåværende politiske usikkerheten, forbereder vi oss på ethvert scenario», sier Wolfgang Reinel, Managing Director EL North Central Europe i DACHSER. «Vi er i en posisjon der vi kan være fleksible i møte med denne utfordringen. Siden det tette nettverket vårt spenner over hele Europa, kan vi omdirigere forsendelser når det er nødvendig, og ha tilgangen til de nødvendige ressursene klar.»
Dette gjelder også for Nord-Irland, som for tiden betjenes av DACHSERs irske datterselskap Johnston Logistics. Mulighetene omfatter å etablere ytterligere transittpunkter og utvide lagerkapasiteten for å opprettholde godstransport fra kontinentet til Irland, selv under vanskeligere forhold. Tollprosedyrer er et annet område der DACHSER kan tilby kundene omfattende støtte. «Vi har den nødvendige kompetansen og de nødvendige prosessene på plass for å holde eventuelle avbrudd her på et minimum. Jeg tenker spesielt på vår AEO-status i Storbritannia og en rekke EU-medlemsstater, som sikrer at tollklareringen gjøres så raskt og sømløst som mulig. Vi investerer også i flere medarbeidere og IT-systemer», sier Reinel.
Det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvordan alle parter vi påvirkes i ukene som kommer. Men uansett hvilke beslutninger politikerne tar, er det ingen grunn til å anta at det blir en katastrofe. «Vi følger utviklingen svært tett, og vi koordinerer med alle de berørte avdelingene i DACHSER», sier Reinel. «Vi har også tett kontakt med kundene våre. Brexit er definitivt en ny og uvanlig utfordring, men vi har gjort alt vi kan for at transporten av varer til og fra Storbritannia skal flyte så fritt som mulig. Men hvis det blir en hard Brexit, vil alle vareforsendelser bli betydelig forsinket.»