«Grønn strøm» – En titt på fremtidige teknologier

Hva dreier grønn strøm seg egentlig om? Og hvilke fordeler kan teknologien tilby nettopp logistikkbransjen? Vi tar en titt på de tilgjengelige teknologiene og hvor de er på vei.

Artikkelserien «From the laboratory of the future» presenterer funn fra Corporate Research & Development-avdelingen, som jobber i nært samarbeid med ulike avdelinger, samt med DACHSER Enterprise Lab hos Fraunhofer IML og andre forsknings- og teknologipartnere.

Strøm som genereres ved hjelp av fornybare energikilder, er nøkkelen til globalt klimavern. Grønn strøm er den eneste måten å sikre at motorer og anlegg kan kjøre samtidig som de produserer nesten null klimagasser, og kan også brukes til å produsere bærekraftig hydrogen og syntetiske drivstoffer.          

Utfordringen når det gjelder å dekarbonisere all industri så å si fullstendig, ligger i å klare å etablere en tilstrekkelig global tilførsel av rimelig grønn strøm. Logistikk og e-mobilitet er bare to av de mange områdene som vil kreve enorme mengder grønn strøm i fremtiden.   

I EU er det direktiv (EU) 2018/2001, også kjent som RED II, som avgjør hva som betraktes som fornybar energi. Direktivet fastslår at de mest bærekraftige metodene for å generere grønn strøm er vindturbiner, fotovoltaiske systemer og vannkraft. RED II anser ikke kjernekraft fra fisjon som fornybar energi.         

Strømmen som kommer ut av veggen, kjenner ingen farge – den er den samme uansett hvordan den produseres. Forbrukerne kan imidlertid påvirke hvilken type strøm som finner veien inn i nettet, ved valg av leverandør og effekttariff. Jo flere bedrifter og husholdninger som krever grønn elektrisitet, desto mer kommer det til å bli investert i å utvide bruken av fornybar energi. Denne markedsmekanismen blir mest brukt i de to transnasjonale strømmarkedene i Europa og Nord-Amerika. Det som er kjent som opprinnelsesgaranti eller elsertifikater (GO/REC), gjør det mulig for forbrukerne å være sikre på at de anskaffer grønn strøm, og dermed øker etterspørselen etter den.        

Produksjon av grønn strøm

Alle som ønsker å gjøre mer for å få til en rask energiovergang enn bare ved å øke etterspørselen, kan direkte eller indirekte investere i etablering av nye systemer for generering av fornybar kraft. Det er to måter å gjøre dette på: For det første, gjennom spesielle sertifikater utstedt av strømleverandører som lover å investere i nye anlegg; og for det andre, av forbrukere som produserer grønn strøm selv. DACHSER har på sin side ikke bare kjøpt inn GO-er for vannkraft fra Norge, selskapet har også økt tempoet i utvidelsen av PV-systemer som er installert på egne bygninger. Selv om den mest effektive tilnærmingen er at DACHSER selv skal forbruke strømmen selskapet produserer på denne måten, er det mulig å eksportere overskuddsstrøm til det offentlige nettet. Uansett hvilken strategi selskapet velger, spiller det en verdifull rolle i arbeidet med å forhindre klimagasser og hjelpe land og regioner med en rask overgang til bruk av fornybare kilder.

Bedrifter har også mulighet til å delta i etableringen av f.eks. nye vindparker ved å inngå langsiktige strømkjøpsavtaler (PPA-er) og kjøpe den grønne strømmen disse anleggene genererer direkte. PPA-er gir bedriftene mulighet til å la den fornybare energiproduksjonen gå utover grensene for egne bygninger og anlegg.           

Men spørsmålet er fortsatt det samme: kan tungt industrialiserte regioner dekke de høye energibehovene utelukkende med grønn strøm i fremtiden? Svaret er både ja og nei. Ja, regioner som Europa kan og må klargjøre egne nett for intermitterende energiproduksjon – særlig fra sol- og vindenergi, som genererer store mengder kraft, men ikke nødvendigvis når behovet er størst. Selv om en slik investering i infrastruktur er ambisiøs og kostbar, er den teknisk gjennomførbar og, viktigst av alt – den vil anses som bærekraftig. Og nei, Europa kommer fortsatt til å måtte kjøpe energi i det globale markedet. Den prognostiserte etterspørselen er for stor til at Europa kan generere all den grønne strømmen som trengs, innenfor egne grenser.         

Landene som i dag er ledende produsenter av fossilt brensel som råolje og naturgass, blir avløst av nye leverandører, blant dem tørre regioner som omdanner solenergi til hydrogen og andre syntetiske drivstoffer. Beslutningstakerne på energiområdet og markedene må snart bestemme hvor mye av disse drivstoffene som trengs, og hvilke land som vil være de best egnede produsentene. Jo før forholdene på mellomlang og lang sikt blir definert, jo raskere kan finansnæringen investere i etablering av fornybar energi.          

Kontakt Julie Sørum Communications Consultant Nordic