Menneskelignende roboter: science fiction i dag – virkelighet i morgen?
Humanoide roboter har lenge vært sett på som en visjon for fremtiden. Er det mulig å bruke denne teknologien også i logistikk?
Humanoide roboter er bygget etter menneskelig modell – gjerne med to armer, to bein, overkropp og hode. De er utviklet for å kunne jobbe i omgivelser tilpasset mennesker. Med sensorer kan de se, høre og delvis berøre, mens programvaren gjør dem i stand til å samhandle og lære.
Et nært beslektet felt er antropomorf robotikk, som fokuserer mer på sosiale egenskaper – roboter med enkelte menneskelige eller dyrelignende trekk som ansiktsuttrykk, lemmer eller emosjonell atferd. Slike egenskaper kan være særlig viktige innenfor for eksempel omsorgs- og serviceyrker.
Menneskelignende roboter: USA og Asia leder an
Prototyper av humanoide roboter kan i dag utføre avanserte bevegelser som å løpe, hoppe og bevege seg i ulendt terreng. Dette viser hvor langt teknologien har kommet de siste årene. Samtidig blir disse “humanoidene” stadig bedre til å gjenkjenne tale og bevegelser, tolke ansiktsuttrykk og utføre enkle oppgaver som å gripe gjenstander eller sortere beholdere i definerte omgivelser. Kjente modeller som Atlas fra Boston Dynamics, Digit fra Agility Robotics og Figure 01 fra Figure går på to bein, har to armer med gripehender og er designet for industrielle miljøer. Disse amerikanske modellene veier mellom 50 og 70 kilo, er mellom 1,5 og 1,75 meter høye, og kan gå opptil 5 km/t. Driftstiden er foreløpig rundt én time, men forventes å øke.
De fleste leverandørene i dette raskt voksende markedet kommer fra USA, Kina, India og Sør-Korea.
I fremtiden er målet at humanoide roboter skal kunne tilpasse seg nye oppgaver uten omfattende programmering eller tekniske endringer. Da kan de brukes i eksisterende logistikkomgivelser sammen med mennesker – til oppgaver som løfting, sortering eller lossing.
Mange utfordringer og høye kostnader
Til tross for rask utvikling står humanoide roboter fortsatt overfor tre store tekniske utfordringer:
- Bevegelse og balanse: Å gå oppreist krever komplekse stabiliseringssystemer for å unngå fall – særlig i ukjente miljøer.
- Strømforsyning: Batterikapasiteten er begrenset. Målet er minst fire til fem timers drift med rask lading.
- Sensorer og programvare: Samspillet mellom kunstig intelligens, sensorer og styringssystemer må videreutvikles for å sikre pålitelig og selvstendig samhandling med mennesker. En ekstra utfordring er å utvikle “følelse” – evnen til å håndtere skjøre gjenstander trygt.
Kostnadene er også et hinder. Høye material- og utviklingskostnader gjør humanoide roboter lite lønnsomme i dag. Men masseproduksjon kan bidra til å senke investeringskostnadene betydelig i årene som kommer. Analytikere forventer at humanoide roboter vil bli tatt i bruk i logistikk fra rundt 2030, særlig der det er mangel på arbeidskraft eller behov for avlastning i fysisk krevende oppgaver. Teknologiske fremskritt innen AI, sensorer og maskinvare vil trolig fremskynde utviklingen.
Mange spørsmål gjenstår
Men utover økonomi og teknologi finnes det to andre avgjørende faktorer:
For det første må mennesker akseptere å jobbe sammen med maskiner som ligner dem selv. En humanoid robot må aldri oppleves som truende – verken i størrelse, stemme eller bevegelse.
For det andre må man stille spørsmålet: Kan oppgaven løses mer effektivt med tradisjonell robotikk eller automatisering? Gir en menneskelignende maskin faktisk mening i denne sammenhengen?
Det gjenstår mange spørsmål som forskning og praksis må finne svar på i årene fremover. Men mye tyder på at humanoide roboter vil finne veien inn i arbeidslivet – og inn i logistikken – i overskuelig fremtid.
